Kap. XII. Byggetomta.
§ 65. Vannforsyning
Bygning må ikke føres opp eller tas i bruk
til opphold for mennesker eller dyr med mindre det er tilfredsstillende adgang til
hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann.
Når offentlig vannledning går over eiendommen
eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger
på eiendommen knyttes til vannledningen.
Hvor det etter kommunens skjønn vil være
forbundet med uforholdsmessig stor kostnad å gjennomføre bestemmelsene i annet ledd,
eller hvor særlige grunner ellers tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning.
Også i andre tilfelle enn dem som er nevnt i
annet ledd, kan kommunen kreve at bygningen skal knyttes til offentlig vannledning når
særlige hensyn tilsier det.
Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 85. § 66. Atkomst og avløp
1. Eiendom kan bare deles eller bebygges dersom
byggetomta(ene) enten er sikret lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel
eller ved tinglyst dokument eller på annen måte er sikret vegforbindelse som kommunen
godtar som tilfredsstillende. Avkjørsel fra offentlig veg må være godkjent av
vedkommende vegmyndighet, jfr. vegloven av 21. juni 1963 §§ 39-43.
Hvor vegforbindelse etter kommunens skjønn
ikke kan skaffes uten uforholdsmessig vanske eller utgift kan kommunen godta en annen
ordning.
2. Før tomt fraskilles eller oppføring av
bygning blir satt i gang, skal bortledning av avløpsvann være sikret i samsvar med
forurensningsloven.
Når offentlig avløpsledning går over
eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning
som ligger på eiendommen, knyttes til avløpsledningen. Kommunen kan fravike dette krav
hvis det vil medføre uforholdsmessige kostnader eller det foreligger andre særlige
grunner.
Også i andre tilfelle enn nevnt i annet ledd,
kan kommunen kreve at bygningen skal knyttes til avløpsledning, når særlige hensyn
tilsier det.
Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 85.
§ 66a. Fjernvarmeanlegg
Etter at konsesjon etter lov om
produksjon, omforming, overføring og fordeling av energi m.m. (energiloven) er gitt, kan
det ved vedtekt bestemmes at bygninger som oppføres innenfor konsesjonsområdet, må
tilknyttes fjernvarmeanlegget. Slik vedtekt er gyldig uten departementets stadfesting.
Tilføyd ved lov 20 juni 1986 nr. 37, endret ved
lover 18 april 1986 nr. 10, 29 juni 1990 nr. 50.
§ 67. Krav om opparbeiding av veg og
hovedledning for vann og avløpsvann
1. I regulert
strøk og i områder som omfattes av bebyggelsesplan, kan tomt bare deles eller bebygges
dersom:
a) veg er opparbeidet og godkjent så langt den
er vist i planen, fram til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan
kreves at vegen legges ut i en bredde av inntil 10 meter med nødvendige tillegg for
fylling og skjæring, og opparbeides til en effektiv vegbredde av inntil 6 meter. For
eiendom hvis bebyggelse etter planen helt eller delvis er forutsatt å tjene annet enn
boligformål, og for eiendom hvor planen tillater boligblokker på 4 etasjer eller mer,
skal plikten så vel for grunnerverv som for utføring likevel gjelde en vegbredde av
inntil 20 meter med nødvendige tillegg for fylling og skjæring.
b) hovedavløpsledning, herunder i
tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan
ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm.
Kommunen kan godta avløpsforbindelse til annet hovedavløpsanlegg.
c) hovedvannledning fører til og langs
eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Kommunen
kan godta vannforsyning fra annen vannledning.
Kommunen kan gi delingstillatelse på vilkår av at arbeidene under første ledd a, b,
og c blir utført før tomta bebygges.
2. I område som i kommuneplan er avsatt
til utbygging eller til råstoffutvinning, kan kommunen sette som vilkår for delings-
eller byggetillatelse at tiltak som nevnt i nr. 1 bokstav a - c er gjennomført.
3. Kommunen kan gi regler om utføringen.
4. Veg, hovedavløpsledning og
hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) i samsvar med bestemmelsene i nr. 1
eller 2 ovenfor, holdes ved like av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og
godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Det skal holdes overtakelsesforretning.
Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd i full bredde etter nr.
1 bokstav a.
Kommunens overtakelse er ikke til hinder for at grunneier (fester) som er
refusjonskreditor, krever refusjon etter at overtakelsesforretning er gjennomført.
Endret ved lover 20 juni 1986 nr. 37, 11 juni 1993
nr. 85, 5 mai 1995 nr. 20 (se dens III - i kraft 1 juli 1997).
§ 68. Byggegrunn. Miljøforhold
Grunn kan bare deles eller bebygges dersom det
er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller
miljøforhold.
Kommunen kan for grunn eller område som nevnt
i første ledd, om nødvendig nedlegge forbud mot bebyggelse eller stille særlige krav
til byggegrunn, bebyggelse og uteareal.
Endret ved lover 20 juni 1986 nr. 37, 11 juni 1993
nr. 85.
§ 69. Den ubebygde del av tomta,
fellesareal
1. Ved bebyggelse
skal en så stor del av tomta holdes ubebygd at bebyggelsen får tilfredsstillende
lysforhold og brannsikring. Det skal også i nødvendig utstrekning sikres areal for
tilfredsstillende oppholdssted i det fri for beboerne, herunder lekeplass for barn, og for
avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov. Hvor det
finnes nødvendig for disse formål kan kommunen kreve at trær og beplantning på tomta
blir fjernet eller beskåret.
2. For å tilfredsstille formål som nevnt
under nr. 1 kan kommunen godta at fellesareal avsettes for flere eiendommer.
3. Ved vedtekt kan gis bestemmelser om
utforming og opparbeiding av ubebygd del av tomt og av fellesareal.
4. Ved vedtekt som er gyldig uten
departementets stadfesting kan bestemmes at kommunen kan samtykke i at det i stedet for
parkeringsplass på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp pr.
manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer
hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.
5. Bestemmelsene i nr. 1-4 vedrørende
parkeringsplasser får tilsvarende anvendelse ved bruksendring.
Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 85.
Kap. XIII. Bebyggelsen.
§ 70. Bygningens plassering, høyde og
avstand fra nabogrense
1. Bygningens
plassering, herunder høydeplassering, og bygningens høyde skal godkjennes av kommunen.
Bygning med gesimshøyde over 8 meter og mønehøyde over 9 meter kan bare føres opp hvor
det har hjemmel i plan etter kap. VI eller VII.
Kommunen skal påse at veglovens bestemmelser om byggegrense og frisikt blir fulgt.
2. Hvis ikke annet er bestemt i plan
etter kap. VI eller VII, skal bygning ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til
bygningens halve høyde og ikke under 4 meter.
Kommunen kan godkjenne at bygning plasseres nærmere nabogrense enn nevnt i første
ledd eller i nabogrense
a) når eier (fester) av naboeiendommen har
gitt skriftlig samtykke eller
b) ved oppføring av garasje, uthus o.l. med
grunnflate inntil 50 m2.
3. Nærmere bestemmelser, herunder om
brannteknisk sikring samt regler om beregningsmåten for høyde og for avstand fra
nabogrense, gis ved forskrift.
Endret ved lover 21 april 1989 nr. 17, 11 juni 1993
nr. 85, 5 mai 1995 nr. 20 (se dens III - i kraft 1 juli 1997).
§ 74. Planløsning og utseende
1. Bygning med oppholdsrom for mennesker skal
ha forsvarlig planløsning, herunder tilfredsstillende lysforhold, isolasjon, oppvarming,
ventilasjon og brannsikring.
Bygning som faller inn under lov av 4. februar
1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø, skal videre tilfredsstille kravene til et
fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Nærmere bestemmelser kan gis ved forskrift.
2. Kommunen skal se til at ethvert
arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn
tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene.
Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon
og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og
kan kreves endret.
Kommunen kan utarbeide retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter loven.
Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 5 mai 1995 nr. 20 (se
dens III - i kraft 1 juli 1997).
NB:
Dette vil medføre at
kommunen kan overstyre eventuelle bygg som ikke tilfredsstiller kommunens
estetiske krav.
§ 77. Utføring av byggearbeid. Krav til
produkter til byggverk
1. Ethvert
byggearbeid skal utføres fagmessig og teknisk forsvarlig slik at det ferdige byggverket
tilfredsstiller de krav som er satt til sikkerhet, helse, miljø og brukbarhet i eller i
medhold av denne loven.
NB:
Dette er viktig å merke seg, da det nå står helt klart at
byggearbeidet skal tilfredsstille krav i medhold til PBL. Det er også
viktig å merke seg at dette gjelder også for et hvert produkt som
inngår i byggverk. I tillegg skal dette kunne dokumenteres.
2. Ethvert produkt som skal inngå i et
byggverk, skal ha slike egenskaper at det ved forutsatt bruk medvirker til at kravene som
er nevnt i nr. 1 tilfredsstilles i det ferdige byggverk. Produsent eller dennes
representant skal sørge for at egenskapene til produktet dokumenteres og er forpliktet
til å gi alle de opplysninger til tilsynsmyndigheten som anses påkrevet for utøvelse av
tilsyn med produktets egenskaper. Departementet utpeker tilsynsmyndighet.
Departementet kan gi forskrift om tekniske
spesifikasjoner og om godkjennings- og kontrollsystemer som skal legges til grunn for
dokumentasjon og tilsyn, herunder kan departementet fastsette krav til og om merking av
produkter til byggverk (CE-merket produkt). Slik forskrift skal overensstemme med
forpliktelser som Norge etter internasjonale avtaler er pålagt å følge.
Dersom tilsynsmyndigheten finner at det
foreligger begrunnet mistanke om at det omsettes et CE-merket produkt som ikke oppfyller
forutsetningen for merkingen, og produktet er tiltenkt brukt i et byggverk, skal den føre
kontroll med produktet. Dersom betingelsene i første punktum er oppfylt kan
tilsynsmyndigheten gi pålegg om midlertidig stans i omsetning og bruk av produktet.
Finner tilsynsmyndigheten at et produkt ikke
tilfredsstiller forutsetningene for godkjenning, kontroll eller merking, kan
tilsynsmyndigheten gi pålegg om å stanse omsetningen av produktet. Det samme gjelder et
produkt som selv om det er erklært å være i samsvar med kravene, kan medføre fare for
liv, helse eller miljø. Tilsynsmyndigheten kan også forby bruk av og gi pålegg om å
kalle tilbake slike produkter fra markedet, eller treffe andre tiltak for å sikre at
produktet bringes i overensstemmelse med kravene, dersom produktet allerede er omsatt.
Tilsynsmyndigheten skal gis tilgang til produkt, rom, areal eller annet område som anses
nødvendig for å kunne føre tilsynet.
Departementet kan gi forskrift om gebyr for
tilsynsarbeidet med å sikre at bestemmelser og vedtak gitt i eller i medhold av denne
paragrafen, blir fulgt. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.
Endret ved lover 26 juni 1992 nr. 86, 12 april 1996 nr. 22.
Kap. XIV. Særlige bygninger og anlegg m.v.
§ 79. Uvanlig bebyggelse
Kommunen kan forby
bebyggelse som etter sin art eller størrelse avviker vesentlig fra det som er vanlig i
strøket, når den etter kommunens skjønn vil hindre eller i særlig grad vanskeliggjøre
en forsvarlig utvikling av strøket i fremtiden.
Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 85.
§ 80. Bygning og virksomhet som medfører
fare eller særlig ulempe
For bygninger som
ved sin art eller den virksomhet de er beregnet for, eller den trafikk de fører med seg,
antas å medføre fare eller særlige ulemper for dem som oppholder seg i bygningen eller
for andre, kan departementet gi særlige bestemmelser ved forskrift. Kommunen kan for
slike bygninger stille de særskilte krav som finnes påkrevd ut over det som følger av
bestemmelsene i denne lov, forskrift eller vedtekt. Er det forurensning eller avfall som
kan medføre fare eller særlig ulempe, gjelder reglene i forurensningsloven i stedet for
første og annet punktum.
Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 5 mai 1995 nr. 20 (se
dens III - i kraft 1 juli 1997).
§ 83. Basseng, brønn og dam
Basseng og brønn skal til enhver tid være
sikret slik at barn hindres fra å falle i dem. Brønn eller dam som antas å medføre
særlig fare for barn kan kommunen pålegge gjenfylt eller sikret på annen måte innen en
fastsatt frist. Gjenfylling kan ikke skje dersom brønn eller dam er påkrevet av hensyn
til vannforsyningen. Grunneieren er
ansvarlig for at anlegg er sikret som nevnt i første ledd. Er grunnen bortleid mer enn 2
år, påhviler ansvaret leieren (festeren). Blir anleggene bare brukt av noen som ikke er
ansvarlig etter foranstående regler, påhviler ansvaret brukeren.
Endret ved lov 5 mai 1995 nr. 20 (se dens III - i kraft 1
juli 1997).
NB:
Den gamle brønnloven er fjernet og det som omfatter vann og dammer
er omhandlet i denne bestemmelse.
I denne bestemmelse er det ikke lengre forklart hvordan en
dam skal være sikret for å hindre
at barn faller ut i, nå står det
i stedet: Basseng og brønn
skal til enhver tid være sikret slik at barn hindres fra å falle i
dem.
Med det menes at det er opp til grunneier av for eksempel dam å
hindre dette, men det er
viktig å merke seg at kommunen har rett
til å forlange gjenfylt eller sikret dersom den er
til fare for
barn: Brønn eller dam som
antas å medføre særlig fare for barn kan kommunen pålegge
gjenfylt eller sikret på annen måte innen en fastsatt frist
§ 84. Andre varige konstruksjoner eller
anlegg. Vesentlig terrenginngrep m.v.
For varige
konstruksjoner eller anlegg, vesentlig terrenginngrep, anlegg av veg eller
parkeringsplass, gjelder bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven så langt de
passer. Dette gjelder tiltak på eller i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder.
Kommunen kan fastsette høyde og form på terreng. Departementet kan gi forskrift om at
bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven ikke skal gjelde, og om det saklige
virkeområde for bestemmelsene i paragrafen her.
Endret ved lover 20 juni 1986 nr. 37, 5 mai 1995 nr. 20 (se
dens III - i kraft 1 juli 1997).
§ 86a. Mindre byggearbeid på
boligeiendom
Mindre byggearbeid på boligeiendom
- herunder eiendom for fritidsbebyggelse - som er bebygd med småhus, kan utføres uten
tillatelse etter § 93 dersom
a) naboer og gjenboere er varslet
og deretter ikke krever at planene legges frem for kommunen som søknad om tillatelse
etter § 94. Krav om slik saksbehandling må være kommet til kommunen innen 2 uker etter
at varsel er sendt, og
b) melding om byggearbeidet er
sendt kommunen og dette ikke innen 3 uker etter at det har mottatt slik melding, krever at
byggeplanene legges fram for kommunen som søknad om tillatelse etter § 94, og
c) byggearbeidet ellers utføres i
samsvar med gjeldende bestemmelser i eller i medhold av lov.
For byggearbeid som utføres i samsvar med reglene i første ledd gjelder ikke lovens
kapittel XVI med unntak av § 93a. Er arbeidet ikke satt i gang senest 3 år etter at
melding er sendt kommunen, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn 3 måneder, gjelder
bestemmelsene i § 96 tilsvarende.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser.
Tilføyd ved lov 20 juni 1986 nr. 37, endret ved lover 11
juni 1993 nr. 85, 5 mai 1995 nr. 20 (se dens III - i kraft 1 juli).
§ 89. Vedlikehold og utbedring
Eier skal sørge for at byggverk og
installasjoner som omfattes av denne loven holdes i slik stand at fare eller vesentlig
ulempe ikke oppstår for person eller eiendom, og slik at det ikke virker skjemmende i seg
selv eller i forhold til omgivelsene. Departementet kan i forskrift gi regler for plan- og
bygningsmyndighetenes adgang til å gi pålegg om utbedring av bestående byggverk og
installasjoner innenfor rammen av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven der
tungtveiende hensyn til helse, miljø, sikkerhet eller tilgjengelighet gjør det
nødvendig. Pålegg kan bare gis til bestemte typer byggverk der utbedring vil gi en
vesentlig forbedring av de bygningsmessige funksjoner. I vurderingen skal det også legges
vekt på kostnadene ved pålegget, antall brukere, hvilke farer eller ulemper de utsettes
for og avstanden mellom den aktuelle tilstanden og de gjeldende krav. Eieren skal gis
rimelig tid til å etterkomme pålegg.
Plan- og bygningsmyndighetene kan gi de
pålegg som finnes nødvendig for å forebygge eller få brakt i orden forhold som rammes
av bestemmelsene i første ledd.
Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 5 mai 1995 nr.
20 (se dens III - i kraft 1 juli 1997).
§ 89a. Utbedringsprogram
For
en eller flere eiendommer i tettbygd strøk kan kommunestyre vedta program for utbedring
av bebyggelsen og tilhørende arealer.
Kommunen kan oppfordre eiere og
beboere av berørt fast eiendom, herunder av hus på festet grunn, til å legge frem de
nødvendige opplysninger og skal gi dem anledning til å medvirke ved utarbeidingen av
utbedringsprogram.
Utbedringsprogram kan omfatte:
1. ombygging, forbedring eller
istandsetting,
2. leilighetssammensetning,
oppvarming, strømforsyning, sanitæranlegg m.v.
3. bygningtekniske og brannmessige
forhold,
4. utlegging av fellesarealer og
innretning av fellesanlegg for bebyggelsen og fremtidig vedlikehold og
drift av fellesarealer
og fellesanlegg.
Endret ved lover 20 juni 1986 nr. 37, 11 juni 1993 nr. 85, 5
mai 1995 nr. 20 (se dens III - i kraft 1 juli 1997).
§ 91. Riving
Er byggverk kommet
i slik stand at det etter kommunens skjønn ikke kan settes i stand uten hovedombygging,
jfr. § 87 nr. 2 a, og nybygging eller hovedombygging ikke kan gjennomføres eller ikke
blir satt i gang innen en rimelig frist som kommunen setter, kan kommunen kreve at
byggverket eller restene av det blir fjernet og tomta ryddet.
Byggverk m.v. kan på samme måte kreves
fjernet dersom det etter kommunens skjønn er kommet i slik tilstand at det medfører fare
eller vesentlig ulempe for person eller eiendom, eller virker sterkt skjemmende, og det
ikke er satt i stand innen en fastsatt frist.
Kommunen kan avslå søknad om riving etter §
93 første ledd bokstav d inntil det foreligger regulerings- eller bebyggelsesplan for
eiendommen, eller igangsettingstillatelse. Bestemmelsen i første punktum gjelder ikke
forsvarets områder.
Endret ved lover 21 april 1989 nr. 17, 11 juni 1993 nr. 85,
5 mai 1995 nr. 20 (se dens III - i kraft 1 juli 1997).
§ 92. Andre bestemmelser
Reglene i § 65
annet til fjerde ledd, § 66 nr. 2 annet til tredje ledd om tilknytning til vann- og
avløpsledning, § 68 for så vidt angår krav om avledning til grunn- og overvann, § 69
nr. 1 tredje punktum om fjerning og beskjæring av trær og beplantning, § 80 om bygning
eller virksomhet som medfører fare eller særlig ulempe, § 103 om innhegning, § 105 om
belysning og renhold m.v. og § 106 om bygningstekniske installasjoner, gjelder også i
forhold til bestående byggverk. Det samme gjelder § 75 om privet og vannklosett, men
slik at påbud etter § 75 nr. 2 annet punktum gis av kommunestyret, og slik at kommunen
kan godta at ett vannklosett installeres til felles bruk for flere leiligheter.
Når det på bebygd eiendom finnes ubebygd
grunn som etter kommunens skjønn er egnet til å tjene de formål for bebyggelsen som er
nevnt i § 69 nr. 1, kan kommunen kreve at grunnen blir utlagt og opparbeidet til slike
formål.
Ved endring av bestående byggverk og ved
oppussing av fasade gjelder § 74 nr. 2 tilsvarende. Kommunen skal se til at historisk,
arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt
mulig blir bevart.
Endret ved lover 20 juni 1986 nr. 37, 11 juni 1993 nr. 85, 5
mai 1995 nr. 20 (se dens III - i kraft 1 juli 1997).
§ 92a. Endring eller fjerning av tiltak
etter § 93 annet ledd
Tiltak
etter § 93 annet ledd skal utføres i samsvar med krav som følger av bestemmelser gitt i
eller i medhold av denne loven. Slike tiltak kan plan- og bygningsmyndighetene dessuten
kreve endret eller fjernet dersom dets plassering, utførelse m.v. eller virksomhet det
fører med seg ellers, kan føre til fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller
allmenne interesser.
Tilføyd ved lov 5 mai 1995 nr. 20 (se dens III - i kraft 1
juli 1997).
§ 92b. Kontroll med bestående byggverk
og arealer
Plan- og bygningsmyndighetene kan
kontrollere byggverk som ikke er underlagt kontroll etter § 97 og arealer, for å påse
at det ikke foreligger ulovlig bruk eller andre ulovlige forhold etter denne lov, som kan
medføre fare eller vesentlig ulempe for person eller eiendom. Kontroll kan likevel bare
foretas der det er grunn til å anta at det foreligger forhold som nevnt, eller det skal
vurderes tiltak etter § 89.
Enhver som disponerer byggverk,
areal eller aktuell del av det plikter å gi vedkommende myndighet nødvendige
opplysninger og adgang til å foreta nødvendige undersøkelser.
Eier skal gjøres oppmerksom på ulovlige
forhold som nevnt i første ledd. Plan- og bygningsmyndighetene kan gi eier skriftlig
pålegg om rettelse innen en fastsatt frist, og kan i særlige tilfelle helt eller delvis
forby bruk av byggverk eller areal inntil de ulovlige forhold er rettet.
Tilføyd ved lov 5 mai 1995 nr. 20 (se dens III - i kraft 1
juli 1997). |