Anleggsgartnermester uten møkk under neglene.
*
Tekst: Knut Geir Bjartland, Daglig leder NAML

Han ser litt streng ut, grå og stri i luggen og markerte øyebryn, men smilet kommer fort- anleggsgartnermester Vidar Lundetræ ankommer vårt "representative" kontor, for anledninger har vi ryddet litt på pulten. Vi ha invitert Vidar til en liten prat og han er ikke vanskelig å prate med--forresten han kan være litt vanskelig å prate med, når du skal notere det han sier - han snakker nemlig ganske fort og nesten uavbrutt på sitt etter hvert noe avslepne vestlandsdialekt. Vidar er opprinnelig fra Os utenfor eller er det innenfor Bergen? 
I disse politiske tider er det ingen som ikke vet hvor Os er, kommunen med ordfører fra Frp!!!

Nesten alle kjenner fagmannen, Vidar. Vi her på kontoret har brukt han ofte som vår fagkonsulent og som foreleser på våre kurs. Han fremstår som en kunnskapsrik fagmann, han snakker lett og uanstrengt, uten manuskript og det kan han gjøre i det uendelige, men han presiserer, overfor oss, at det nå er mange unge som er svært kunnskapsrike og som vi etter hvert må benytte. Det skal vi selvsagt huske.

Talegavene har han nå sikkert også godt brukt for nå som han er selvstendig konsulent i bransjen. Han er den eneste som har det som 100% levebrød og det virker som han lever godt. "Hvem er så oppdragsgiverne eller kundene dine"? "Statsbygg, Forsvarsbygg, Norges Bank, de store eiendomsbesitterne...stort sett forvalterne av offentlig eiendommer, men kommunene mangler totalt. Kort fortalt går oppdragene stort sett ut på å lage tekniske spesifikasjoner for skjøtsel av grøntarealer samt rutiner for kvalitetsoppfølging av skjøtselsdelen for disse arealene".

Det størst oppdraget p.t. er Fornebu-prosjektet til Statsbygg, der ute har han fast kontorplass minst en dag pr uke. Her er det kvalitetssikring på hele grøntsiden av prosjektet dvs. både for terreng og landskap. Kvalitetssikring av kontraktsdyrking av busker og trær hører også med. Altså må han påse at produksjonen går som den skal og det dyrkes de sortene som er beskrevet. Dette gjelder det som skal plantes ut i 2004 og det er svært viktig at det leveres det som er beskrevet. På Fornebu ønsker man å tilbakeføre de sortene som opprinnelig hører til i området og derfor er dette den største kontraktsdyrkingskontrakten som er inngått her i landet -ca 140 000  busker og trær.
Vi gjør oppmerksom på at Vidar fikk denne jobben i anbudskonkurranse, vi synes selvsagt det var hyggelig at nettopp han vant.
Vidar her synspunkter på det aller meste (ganske bastante synspunkter) også når det gjelder kontraktsdyrking. For slike store mengder må det selvsagt til, særlig når det er så spesielle planter som på Fornebu og evt. andre steder hvor det skal plantes inn store mengder med busker og trær som markedet normalt ikke etterspør. Problemene med kontraktsdyrking oppstår gjerne i forbindelse med garantivedlikehold og utgang av planter. Det er derfor viktig at slike forhold avklares i forkant og at det går tydelig frem av kontrakten hvem som har ansvar for hva. Vidar tror bestemt at konsulentmarked innen dette område vil kunne utvikle seg og øke når markedet oppdager at slike tjenester faktisk finnes. Det er plass til flere, men ikke for mange flirer Vidar.

Som eneste 100% konsulent kan det vel av og til bli litt ensomt? "Ja jeg er mye alene og savner nok en gang i blant noen å diskutere faget med, men det er spennende å pløye jomfruelig terreng, ingen har gjort dette før. Jeg har aktivt gått ut og reklamert for mine kunnskaper og solgt min arbeidskraft på en helt annen måte enn tidligere" (de fleste kjenner vel Vidar fra Park og Landskapspleie).

Tar vi en liten titt inn i privat livet ser vi først og fremst en som stolt viser frem Borghild, to staute sønner Olve og Erik også selveste øyestenen Erle, det første barnebarnet. Mannen blir en helt annen når barnebarnet nevnes, stoltere bestefar finner man ikke. For første gang opplever vi at Vidar famler litt etter hvilket ord han skal bruke for å beskrive dette vidunderbarnet og det gjør han oppriktig glad å snakke om barnet og resten av familien som han setter så stor pris på.

Lundetræ? Navnet passet jo godt på en anleggsgartner fleiper vi litt, men træ betyr egentlig inngjerdet utmark og lunde er jo et vanlig gårdnavn. Slektsstevnene som holdes med jevne mellomrom samler nesten 200 personer fra hele Sør-Norge. Etter så mange år her østpå er det ikke mye vestlending igjen bortsett fra litt skarring og mye stahet (veldig mye stahet og noen hevder til og med at han er litt ensporet av og til, vi svarer ikke, bare noterer).
Vidar er kjempesportig -foranTV`n, engelsk forball tar mye tid. Denne fritidssysselen må nok ofte konkurrere med husets oppussingsbehov som er en kontinuerlig prosess. For de som har sett huset, er det et koselig tømmerhus på Skøyenåsen. Før det bodde de på Nesodden. Her var Vidar en av stedets store messingblåsere og praktiserte til og med som inspektør i messingblåsergruppen i skolekorpset. I noen perioder av året er det litt lite forball på TV`n og heller ikke topp sesong for oppussing...DA reiser de til Alicante, der har de sitt etterlengtede fristed med egen leilighet (har han meldt seg inn i Frp også tro?)-, ellers har turene tidligere ofte gått til Italia eller Thailand (Vidar presiserer at Borghild var med -hver gang!) og Vidar drømmer seg bort og tenker på Osso buco (italiensk rett av kalveskanke, kokt i masse "godsaker" og mye hvitløk og persille, et glass god rødvin tror vi også hører med). Det er ikke lett å få han ut av drømmen så vi tar standardspørsmålet alle får: Hva har du på nattbordet -av lesestoff føyer vi til! "Jeg leser ikke på senga".
Hvor leser du da og hva leser du: Bokhandleren i Kabul av Åsne S. ligger på beddingen og jeg er akkurat ferdig med en del sommerkrim og boka til Tomm Kristensen - Langs myrraveien. Her flettes historie og dagens politikk på en elegant og fengslende måte.

Har du endret syn på de utførende anleggsgartnerne siden du nå har byttet side? Å-ja, jeg kritiserer nok ofte og rister på hodet over forhold som jeg tidligere syntes var helt ok -nå er jeg byggherrens representant, vet du.....ja, slik er han altså blitt!!

Skal vi fortelle mer om deg eller det du arbeider med) "Nei" - "Kom s går vi og spiser lunsj i kantina".
Vi takker Vidar for besøket.