Å, kosakker i Saporosje! "Da vi ikke kan se å ha mottatt oppgjør for", osv., sto det i det første brevet jeg fikk. Men i det tredje fra samme firma sto det:  "Dette er tredje og siste gang vi minner om vårt tilgodehavende hos Dem. Dersom dette ikke er ordnet innen....", osv., "går saken til rettslig inkasso". Klart man da gjør noe med saken. Klart man da ser for seg muskuløse menn med lisens til både det ene og det andre. Det er i sånne ydmykende situasjoner jeg i seinere år har pleid å tenke på kosakkene i Saporosje. De kunne svare for seg, de. I erindringsboka "Min versjon" forteller Trond Hegna om kosakkene i Saporosje. Rettere sagt om brevet han fikk oversatt. I året 1680 mottok kosakkene i Saporosje i Ukraina en mildt sagt hoven depesje fra den tyrkiske sultan, som i all sin herlighet forlangte de hesteføre steppefolks totale underkastelse. Hva svarte kosakkene da de fikk brev? - Jo:  " Du tyrkiske satan, den lede djevels bror og kamerat, selveste Lucifers sekretær og Fandens egen lignelse, måtte han henge deg og ditt lurvete krigerfølge. Ikke makter du å tvinge kristne under ditt herredømme. Dine krigere frykter vi ikke, til lands og til vanns vil vi kjempe mot deg. Din babylonske kokk, makedonske hjulmaker, jerusalemske skomaker, aleksandriske geitebukk, store og lille Egyptens grisegjeller, armenske svin, tartanske potte, kamenetzke stut, podolske illgjerningsmann, selve den ledes yngel, en forargelse for jorden og for himmelen og en narr for Vårherre. Ditt grisetryne, hoppefitte, din skabbete kjøter, din udøpte skolt, måtte Fanden skolde deg i blanke ræra..."