FYLKESSKOLESJEFEN
PÅ VILLE VEIER.
ANLEGGSGARTNERBRANSJEN,
EN BRANSJE I VEKST.
Vi
anleggsgartnere vil bli oppfattet som gartnere. Det er vi også, men
ikke produksjonsgartnere. Vi
planter grønne busker, blomster og trær i hager, parker og på
torg, vi legger brostein, skiferheller og lager granittmurer.
Vi kjører også gravemaskiner, lastebiler og traktorer. Vi
kan også forskale og
støpe trapper og murer. Det
eneste vi ikke gjør som gartnere er å produser kål og gulrøtter.
Denne innledning for å presisere hva en anleggsgartner
egentlig jobber med. Vi
er de grønne entreprenørene
i byggebransjen.
Vi
ser nok en gang at de ansvarlige for den videregående utdanningen i
vårt fylke vil kvitte seg med anleggsgartnerutdanningen på
Lier videregående skole. Dette
er muligens begrunnet i at søkningen til kurset har variert noe de
seneste år. Dette
beror hovedsakelig på for dårlig markedsføring av faget og på
omleggingen til reform 94. Fra
ledelsen ved Lier v. Skole er det neglisjert å arbeide med markedsføring
av kurstilbudet, unntaket er noen driftige lærere som gjør det de kan
uten bakking fra ledelsen.
Av en eller annen grunn jeg ikke kan forklare virker det som
om ledelsen ved skolen vil ha minst mulig med oss som er ute i næringen
å gjøre. Vi fra bransjen har også vært for dårlige, vi tenker
som småbedriftseiere i en travel hverdag ikke nok på morgendagen
og må skjerpe oss her. Det
er vi villige til og via hjelp fra bl.a. Senter for opplæring i
Anleggsgartnerfaget skal vi nå ut i marken.
Overgangen til reform 94
skapte også et vakuum i vår bransje.
Tidligere var gjennomsnittsalderen på de som tok anleggsgartnerutdanning godt over 20 år,
mange hadde både artium og flere års praksis bak seg.
Da reform 94 ble innført
ble elevene plutselig 4-5 år yngre.
Vi sliter med å rekruttere så unge mennesker.
Vi
er en liten bransje og har få handfaste tall å slå i bordet med.
Det vi vet er at det er et skrikende behov for fagfolk og vi
leter med lys å lykter etter sådanne.
For egen del driver jeg et av landets største
anleggsgartnerfirmaer og vi har bare i år ansatt 6 nye helårs
medarbeidere
samt opptil 10 sesongarbeidere.
Disse har behov for mer utdanning i form av voksenopplæring
og fagkurs. Dessverre har svært få av dem utdanning i faget fra
tidligere. Kollegaer
har samme problem.
Lier
v. Skole - tidligere
Statens Garnerskole Jensvoll har
siden 1960 utdannet anleggsgartnere, og var fram til 1985 den eneste
skolen i landet som utdannet anleggsgartnere.
Skolen er fortsatt den ledende skolen i landet når det
gjelder fagkompetanse, bygninger og utstyr. Staten har gjennom en årrekke
før fylket tok over sprøytet mange millioner inn i skolen
for å tilrettelegge for anleggsgatnerutdanningen.
De andre tilbudene som gis rundt i landet henvender seg til
Lier v skole for å få rettleding og hjelp til å lage sine
fylkestilbud. Lier v
skole har også i samarbeid med næringen bygd opp Anleggsgartnernes
kompetansesenter. Dette
senteret er samkjørt med næringen og vi som utførende
anleggsgartnere har stor nytte av dette tilbudet.
Sentrert skal
selge tilbud om kurs og lignende til bransjen og er ikke bare
selvfinansierende, men går med et bra overskudd.
I 1999 som var første år hadde senteret en omsetning på ca
250’ som økte til ca 650’ i 2000, for 2001 er prognosen
1.300’ og et direkte overskudd på ca 250’. Vi
anleggsgartnere er stort sett små bedrifter som har liten tid og
mulighet til å lage egne kurs for ansatte, derfor er tilbudet på
skolen svært velkommen blant oss i næringen. Skole og næring -
hand i hand, det er et svært godt eksempel på dette.
Senteret styrer også i dag brevskole som fører fram til
fagbrev. Denne
brevskolen var frontet av Norsk Anleggsgartnermesterlag og Norges
byggskole og er nå kjøpt ut og administreres fra
kompetansesenteret ved Lier v skole. Nok et godt eksempel på
samarbeid næring – skole.
I
tillegg har bransjen vært med å opprette egen prøvestasjon ved
skolen. Hit kommer det
kandidater fra hele Østlandet for å avlegge prøver.
Utvalget
foreslår å flytte utdanningen til Gjennestad gartnerskole.
Fordelen med det er at de der nede har en svært aktiv rektor som
jobber via alle kanaler for å få flest mulig kurs til seg.
Bakdelen er at: Tilbudet der nede er helt nytt de skal bygge opp ny
kompetanse i sine rekker. Skolen ligger lengre fra det som oppfattes
som bransjens hovedutviklingsområde i og rundt Oslo. Skolen er en
kristen livssynskole, og svært få anleggsgartnere er personlig
kristne. Skolen er også privat og garantien for tilbudet vil
avhenge av styret og rektor for skolen uten kontroll fra faget
eller myndighetene.
Anleggsgartnerbransjen
er i vekst bare se rundt oss i Drammen sentrum, nye veianlegg,
fornying av Bragernes torg, Fjordparken
og ny gatebruksplan i Drammen sentrum
med flere. Her skal det anlegges kantstein, legges brostein
og plantes trær. Vi
trenger fagfolk til dette. Da
må det være høl i hue å legge ned noe vi har i fylket, til og
med det beste i landet. Jeg henstiller til fylkespolitikerne å
tenke seg om både to og tre ganger før de legger ned. Jeg håper
inderlig at dere pålegger fylkesskolesjefen og rektor å utnytte de
ressursene og mulighetene fylket har til å styrke
anleggsgarnerutdanningen ved
Lier v skole. Vi fra
bransjen har alltid stilt opp, og vi er svært positive til det
igjen – når som helst.
Jan
B Steen
Anleggsgartnermester