|
Tekst:
John K. Mjøen
For
anleggsgartneryrket har det blitt 40 nye skoleplasser det siste året, fra
80 til 120 plasser. Dette har ifølge Nina Nilsen Åshaug (SOA) medført
at det har blitt vanskeligere å skaffe elevene lærlingplass. Elevene får
i mange tilfeller bare tilbud om lærlingplass i sommerhalvåret. Dette
kan igjen medføre at det blir færre som søker seg til
anleggsgartneryrket.
En annen årsak er at det også vært en høy økning av billig
arbeidskraft fra de nye EU-landene, som har medført til at mange
bedrifter innen bygg og anlegg har valgt og satse på denne arbeidskraften
i de periodene som bransjen har mye å gjøre.
Samarbeidsrådet
for fag- og yrkesutdanning er bekymret over mangelen på læreplasser for
unge som ønsker fagutdanning innen for de forskjellige bransjene.
65 prosent av søkerne fikk tilbud om lærlingplass forrige år viser tall
fra årsskifte. Selv om enkelte bransjeforeninger melder om tredobbelt
byggeaktivitet i enkelte distrikter, har ikke dette slått ut i større
etterspørsel etter lærlinger. SRY ønsker nå å undersøke årsaken til
hvorfor
mange bedrifter
unnlater å ta inn lærlinger. SRY har bedt om at det undersøkes hvilke
konsekvenser økt arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene har hatt for
inntaket av lærlinger.
Satsingen
for at få flere yrkesfagelever gjennom videregående skole, virker ikke.
Andelen elever som stryker eller faller etter i utdanningen, er høyere
enn før.
Utdanningsmyndighetene har i de senere årene gjort flere forsøk på å
redusere frafallet. Selv om det har vært stor satsing i alle fylker de
siste årene har man ikke lyktes med å øke andelen av elever som kommer
seg gjennom videregående.
Rapporten
fra Liv Anne Støren og Håvard Helland viser at tilgangen på lærlingplasser
er avgjørende for mange. Trangere jobbmarked og større elevkull har medført
at bedriftene ikke er rustet til å ta imot alle som vil ut i lære. Dette
medfører at elevene blir presset til å ta det allmennfaglig påbygningsåret
som skal gjøre dem kvalifisert til å ta videre studier på universitet
eller høyskoler. Dette vil igjen øke risikoen for frafall for de som ønsker
å komme i lære. For de 30 prosentene som i tillegg stryker på
allmennfaglig påbygning vil da komme i dobbel knipe. De vil stå uten
godkjent yrkeskompetanse ettersom de har hoppet av yrkesfagutdanningen.
Forklaringen på den høye den høye strykprosenten er likevel ikke
mangelen på lærlingplasser alene. Mye tyder på at selve grunnlaget for
å klare allmennfagene er for dårlig.
De
nye læreplanene vil gjøre det enda vanskeligere ettersom kravene har
blitt strengere, dette kan medføre at strykprosenten blir høyere.
|