Forskere ved Boston University kunne nylig i det vitenskapelige magasinet "Nature" fortelle at plantene på den nordlige halvkule avslutter sin vinterdvale 7 dager tidligere nå enn på 70-tallet. Et økende antall av flom, jordskjelv, vulkanutbrudd osv. viser at kloden igjen er på vandring inn i en tidsalder med store endringer i klimaet.

Endringer i klimaet reiser nye spørsmål som

* Hvorfor strander hvaler i stort antall verden over?
* Hvorfor finner ikke brevduene lenger hjem?
* Hva er årsaken til de tusener av deformert frosk i bl.a. Nord-Amerika?
* Hvorfor slås flere og flere kommunikasjonssatellitter ut?

Alt dette kan skyldes solens mange hurtige magnetpol-skifter i løpet av få dager. Den øvrige atmosfæren betyr ellers også mye for vår natur.

Drivhuseffekten

Uten det som kalles drivhusgasser i atmosfæren, ville Jordens gjennomsnittstemperatur være på ca. -18 °C i stedet for som nå ca. +15 °C. De viktigste naturlige drivhusgassene er vanndamp, H2O, og karbondioksid, CO2. Det ser nå ut til at balansen av gasser i atmosfæren er blitt påvirket av utslipp fra menneskelig aktivitet.

Økte utslipp av drivhusgasser er et verdensomfattende problem, fordi verdens temperaturbalanse avhenger av sammensettingen av atmosfæren. FN’s internasjonale klimapanel, IPCC, regner nå med havene stiger med 2-8 cm hvert tiår. Tempraturen peker også oppover. I 1880 var den globale gjennomsnitts temperaturen 14, 67 grader celsius. Den har steget jevnt og nå i 1994 var den hele 15, 32. Det er imidlertid vanskelig å finne sikre bevis for klimaendringer, siden naturlige variasjoner er store.

Nasjonale naturkonsekvenser.

De globale modellene for klimaforandringer er ennå ikke tilstrekkelig finmasket til å gi gode prognoser for våre regioner.

Vi ligger bokstavelig talt i Golfstrømmen og har et atlantisk klima. Økt tilstrømning av lett ferskvann i Nord-Atlanteren kan presse det salte og tyngre vannet i Golfstrømmen ned slik at denne svekkes.

Høyere temperatur hos oss vil føre til at skog(tre)grensen i slutten av neste århundre vil ligge om lag 300 meter høyere enn i dag.

Samtidig vil de bli mer utsatt for klimaskader og insektangrep. Høyere temperatur vil over lengre tid forandre landskap. Et konkret tempraturforandrings-eksempel skriver seg fra Færder fyr 1960à96. Nevnte år var det bare 27 tropenetter ved Oslo fjorden. Mens det alene i 1997 var det hele 18.

Innsekter er avhengig av varme og fuktighet. Dette kan blant annet føre til en større smitte/- utbredelse av almesyken og med det true vår grønne kulturarv.

Den norske Flåtten har fått en advarende økende utvikling. Dette kan illustere noe av det som kan komme. Vi vil finne Flått mye lengre nord i landet enn tidligere. En vet for øvrig at enkelte mygg kan være smittebærere og ellers istand til å spre sykdommer hvor det er varmere enn 20 grader.

Bynære strøk kan få økt astma og allergi grunnet faren for at luftforurensingen øker.

Usikkerhet er imidlertid knyttet til fremtidens tilstand. Mye er umulig å spå. Et historisk tilbakeblikk som bekrefter spåvanskelighet er at mennesker engang i 1920 var bekymret for det økende antall hestemøkk i byene pga. datidens økende hest og kjerre trafikk...

Kilde; diverse intenettartikler.