Det er ikke bare ektefellen og barna man må huske på når man skal ut og kjøpe julegaver. Også de ansatte og kundene skal gjerne ha en ekstra oppmerksomhet under juletreet. Men får man fradrag for dette?

Kilde:

Revisor Informerer

Skattelovens hovedbestemmelse for fradrag lyder: "Det gis fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt". De fleste gaver faller utenfor denne bestemmelsen og vil derfor ikke være fradragsberettigede. Når det gjelder gaver til ansatte og forretningsforbindelser, kan kan det imidlertid argumenteres for at en slik påskjønnelse kan sikre at den ansatte blir mer lojal, og at kunden vil velge din bedrift når han skal velge leverandør neste gang. Dette hjelper imidlertid ikke. Fradragsretten er meget begrenset. På den annen side vil mottakeren som regel være dobbelt heldig fordi han slipper skatt av gaven.

Julegaver til ansatte
Etter § 5-15-1 (5) i Finansdepartementets forskrift til skatteloven er det skattefritt å motta såkalt "julekurv", dvs. gaver fra arbeidsgiver med en kostpris på inntil 500 kroner. Det må dreie seg om gaver i form av gjenstander. Gavekort som ikke kan løses inne i kontanter, godtas. Skattefritaket forutsetter at gaven gis etter en generell ordning i bedriften, og at arbeidsgiveren ikke krever fradrag for kostnaden. Beløpsgrensen på 500 kroner gjelder samlet i løpet av hele inntektsåret. Har gaven (e) høyere verdi, skattelegges bare det overskytende.

Hva med en handletur til London en weekend før jul? Dersom arbeidsgiver dekker feriereise for de ansatte, med eller uten familie, er dette selvfølgelig skattepliktig. Men dersom bedriften arrangerer en fellestur for alle de ansatte, kan dette bli sett på som et velferdstiltak og dermed skattefritt for den ansatte og fradragsberettiget for bedriften. Skattemyndighetene godtar inntil to 2-3 dagers helgeopphold på hotell som skattefrie velferdstiltak. Det er ikke noe i veien for å arrangere slike turer til utlandet, forutsatt at kostnadene til dette ikke overstiger det som er vanlig i arbeidslivet for et tilsvarende opphold i Norge.

Noen bedrifter har valgt å erstatte fenalåret, rødvinen eller hva man pleier å putte oppi julekurven til de ansatte med å gi et pengebeløp til Frelsesarmeen, Kirkens Nødhjelp eller en annen veldedig organisasjon. Slike julegaver kan i enkelte tilfeller være fradragsberettiget, men fradragsretten er foreløpig svært begrenset. Det kan gis fradrag for gaver til organisasjoner med visse ideelle formål, bl.a. barne- og ungdomsarbeide, miljøvern, utviklingshjelp og katastrofehjelp. Man bør ta kontakt med den aktuelle organisasjonen for å undersøke om organisasjonen faller inn under ordningen. Foreløpig gis det ikke fradrag for mer enn 900 kroner per år, og dette er inkludert eventuelt fradrag for fagforeningspremie.

Man kan i tillegg kreve fradrag for gaver til institutt som driver yrkesopplæring eller vitenskapelig forskning. Dette gjelder bl.a. gaver til Den norske Kreftforening og Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke. I alt er ca. 130 institusjoner godkjent som mottakere av slike tilskudd. Fradrag kan kreves med inntil 10% av skattyterens inntekt (før fradrag for gaven), men uansett inntil kr. 10 000 (uten begrensing, til inntekt.

Gaver til forretningsforbindelser
I staten gjelder et generelt forbud mot å ta imot gaver. Av tjenestemannsloven § 20 fremgår det at ingen statstilsatt "må for seg selv eller andre motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til, eller av giveren ment, å påvirke hans tjenestelige handlinger, eller som det ved reglement er forbudt å motta" Det er ofte fastsatt nærmere regler i virksomheter hvor arbeidstakerne kan være særlig utsatt for forsøk på bestikkelser eller lignende, for eksempel for ansatte i ligningsetaten.

Også i private bedrifter kan det ofte være grunn til å innføre begrensninger i adgangen til å motta gaver, i hvert fall for ansatte som har sentrale funksjoner i forhold til for eksempel å beslutte valg av leverandører eller innkjøp.

Bedriften som gir gaver til sine forretningsforbindelser kan som hovedregel ikke kreve fradrag for gaven. Slike gaver blir som regel bedømt representasjonsutgifter.

Representasjonsutgifter
Representasjon defineres som tiltak som tetter seg utad til personer, bedrifter mv. som ikke er knyttet til bedriften. Selv om representasjonsutgifter er en regnskapsmessig kostnad og det klart kan argumenteres for at utgiften øker eller sikrer den skattepliktige inntekt, gis det ikke skattemessig fradrag for representasjonsutgifter. Unntak gjelder bare for helt enkel bevertning av kunder.

De fleste gaver til forretningsforbindelser må regnes som representasjonsutgifter, selv om slike gaver også kan ha et reklameelement.

Hva med skatteplikt for den som mottar fordeler i for av representasjon? Vanligvis beskattes man ikke for verdien av representasjonstiltak. Dette gjelder både for forretningsforbindelsen og den som deltar fra bedriftens side. I enkelte tilfeller kan det imidlertid bli spørsmål om beskatning. Lignings-ABC skriver at fordelsbeskatning kan være aktuelt når man mottar mer betydelige ytelser, for eksempel i forbindelse med reiser, særlig i tilfeller hvor ektefellen eller andre familiemedlemmer har deltatt. Forholdet må vurderes konkret.

Dersom den ansatte unntaksvis skulle bli kattelagt. vil kostnaden være fradragsberettiget for bedriften som lønnskostnad.

Reklame
Gaver til forretningsforbindelser blir som hovedregel bedømt som ikke fradragsberettiget representasjon. Etter § 6-21-5 i Skattedirektoratets forskrift til skatteloven må alle følgende vilkår være oppfylt for at en gavegjenstand skal kunne anses som fradragsberettiget reklame:
* firmamerke og/eller firmanavn må være fast knyttet til gavegjenstanden
* gavegjenstanden  er utformet med reklame for øye
* gavegjenstanden må ikke være av sørlig verdi

Ved utforming av reglene har man typisk hatt for øye smånips, som vinopptrekkere, askebeger, papirkniver, skrivesett, bordkalendere osv med påtrykt firmanavn. Det skal imidlertid finnes eksempler på at også større ting er godtatt, som vinflasker med påtrykt firmaetikett. Det er imidlertid vanskelig å hevde at det foreligger noe fast praksis for hva som godtas. Er man i tvil, bør man ta spørsmålet opp med ligningskontor på forhånd.

Bestikkelser
Det hevdes at det i enkelte kulturer er nødvendig å gi gaver til offentlige tjenestemenn eller andre for å oppnå viktige kontrakter eller slutte avtaler. Man kan derfor godt argumentere for at slike utgifter er næringsutgifter som vil være fradragsberettiget som kostnad pådratt for å erverve skattepliktig inntekt. Det gis imidlertid ikke fradrag for utgifter til bestikkelser, smøring eller korrupsjon. Dette gjelder selv om det skulle være mulig å oppnå handelen uten bestikkelsen.

Hva med mottaker? Her befinner man seg nok i et grenseområde, men inntekter i form av bestikkelser, smøring og korrupsjon og lignende vil nok som hovedregel bli regnet som skattepliktig inntekt (fordel vunnet ved arbeid eller virksomhet).

Merverdiavgift
Det kan ikke kreves fradrag for inngående merverdiavgift verken på gaver eller velferdstiltak. Dette gjelder også der gaven eller velferdstiltaket er fradragsberettiget ved ligningen. Det gis imidlertid fradrag for inngående merverdiavgift på reklamegaver og bagatellmessig verdi, dvs. til en verdi på inntil kr. 50 (inklusivere merverdiavgift).