Geir Nordanger – ORNAB

Tekst: Knut Geir Bjartland

ORNAB ?   Hva betyr det ??  - OPPLÆRINGSRÅDET FOR NATURBRUKSFAG. 
Verken mer eller mindre.
Dette rådet har et sekretariat, lederen for dette sekretariatet heter Geir Nordanger. Han er utdannet anleggsgartnertekniker, har arbeidet innen det kommunale, på planteskoler, i hagesentre og ”fusket” litt som utøvende anleggsgartner.

Han kan alt om planter, busker og trær – også de latinske navnene – Jeg er imponert !! 

Hva er nå egentlig ORNAB - hva gjør de - hvorfor har vi det - hva bruker vi de til… Geir forklarer på sin sjarmerende vestlandsdialekt. Det går ikke lenge før vi skjønner at denne mannen er meget talefør. Vi får ikke inn et eneste ord før langt utpå dagen enda vi begynte samtalen tidlig på morgenen. Han snakker hurtig og sammenhengende både på innpust og utpust og for oss andre er det derfor ikke lett å komme til med replikker eller merknader. Men det han sier er (stort sett) fornuftig og konklusjonene er vel begrunnet. Uten at jeg dermed vil si at vi alltid er helt enige om alt.

Kort fortalt om ORNAB : Rådgivende organ for Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) for lærefagene innen studieretning for naturbruksfag som består  av Anleggsgartnerfaget, Idrettsanleggsfaget, Skogsmaskinførerfaget, Skogsarbeiderfaget, Fiske og fangst, Hovslagerfaget, Hestefaget og Reindriftsfaget. I ORNAB sitter representanter fra Fellesforbundet, Sjømannsforbundet, Norges Fiskarlag, Skogbrukets Landsforening, Maskinentreprenørenes Forbund, Byggenæringens Landsforeningen og 3 skolerepresentanter. Rådets leder er Kai Raundalen, anleggsgartnertekniker med mesterpapirer og lærer på Gjennestad gartnerskole. Sekretariatets leder er altså Geir Nordanger, en sterk engasjert og engasjerende mann i sin aller beste alder. Han har sitt kontor i Solheimsviken med post- og besøkadresse Fabrikkgaten 12 b i Bergen dette er et kontorfellesskap med Maskinentreprenørenes Forbund. Her sitter han med sine bunker med rapporter om utdanning generelt og anleggsgartner utdanningen spesielt, nøye gjennomlesninger av disse etterfulgt av dypsindige vurderinger ender med klare standpunker og konklusjoner.

Opprinnelig kommer Geir fra Radøy, (nord for Bergen og litt ut i havet) en typisk Vestlandsøy, grønn og frodig med Vestlandets karakteristiske bebyggelse og vegetasjon. Nord på Radøy er det en fjord, den heter selvsagt Nordanger og herfra kommer vår ”ORNAB-mann”.  For å bestemme det ennå mer geografisk, Nordanger ligger rett vest for Mongstad. (går du Rett Vest mumler jeg - Geir later som han ikke hører det). Med klar tale får vi meddelt : Det er den vakraste staden på heile Vestlandet (dermed basta).

Gården Geir kommer fra er en av 10 gårder i Nordanger. Gården brukes i dag som helge- og fritidshus. Her dyrkes litt poteter, grønnsaker og frukt, rikelig til privat forbruk. Samtidig gir gården rett til jakt på hjort. Hjorten spiser som kjent alt av blomster, grønnsaker og frukt og en gang i året tar Geir en grusom hevn, hjort skytes, slaktes og fortæres.

Når han ikke er på ”godset sitt” er fjellet et meget godt alternativ for rekreasjon, særlig fjellene i Bergsdalen og rundt Upsete. Du kommer dit ved å kjøre fra Voss mot Mjølfjell, kjør gjennom Raundalen og Upsetedalen til du kommer til gravhalstunnelen. På vegen (der hvor asfalten slutter) går det av en sidedal som heter Slondalen. Her har også Hjeltnes gartnarskule sin støl. Geir bruker fjellet hele året, både til ski- og fotturer,  jakt,  fiske og fangst. Han innrømmer etter litt press at han av og til sniker seg en tur til utlandet, men det blir mindre og mindre med badeferier og mer og mer byferier og vi har registrert beretninger både fra Tyskland, Portugal og Tsjekkia og ikke minst Cuba.

Sist, men ikke minst må vi som andre ”journalister” også spørre : Hva har du så på nattbordet (av bøker altså) :
Det blir stille et lite øyeblikk før han svarer. Ikke veldig mye for tiden, det går mest i tidsskrifter og ”utstyr” til min nest største lidenskap : Kryssord – mannen er helt besatt av kryssordløsning. For å komme vekk fra det litt kinkige spørsmålet om nattbordet fortsetter Geir med :  Og så går jeg veldig mye på kino og en del på konserter av det lettere slaget (hva han nå mente med det).

Skal du ikke snart spørre meg om hva som er min største lidenskap ? 
Jo – Jo, her kommer vi til det ? Hva er din største lidenskap ?
- SAU !
- Hva ?
- SAU !
- Levende eller døde ?
- Begge deler.
- Har du mange sauer ?
- Jeg har ingen nå.
- Klipper du sau også ?
- Bare for gode venner, og jeg klipper i mitt eget tempo.
- Lager du mat av de nyklipte etterpå ?
- Jeg er vanvittig glad i mat, vet du. Og godt drikke. Og godt vennskap.
- Er det mer å spørre om ?
- Nei !
Vi takker for oss, Geir lener seg tilbake, lirker opp ”rullingsen” og lighteren, lener seg enda mer bakover, blåser røykringer og er helt avslappet.  Et skjær av lengsel kommer over ansiktet, øynene blir blanke av tanken på sau, fårikål og andre godsaker  -  vi skjønner at her sitter vi foran en livsnyter.