|
men etter mange års påvirkning har hun
begynt å skarre nesten som en Bergenser. Unni er alltid blid og er hva en
bergenser vil kalle ”et herlig menneske”. Litt lenger inne i
korridoren med store vinduer mot den åpne overbygde plassen sitter Sigurd
– odelsgutten som ser ut til å gå i fars fotspor når det gjelder
yrkesvalg. Sterke meninger har de begge og de er ofte forskjellige, særlig
de politiske meningsforskjellene er store. Dette gjør nok sitt til at
dette vil bli en vellykket kombinasjon - og kanskje slipes de begge litt
etter hvert.
Innerst inne og på det største kontoret, selvfølgelig,
sitter Svein for anledningen ulastelig antrukket, nypressede bukser, slips
og nystrøket skjorte. Vi skal til Baroniet Rosendal for å overrekke ”Årets
grønne Park” pris, men det kan vi skrive om en annen gang. (En gang for
lenge siden i 1978 utvandret Svein fra Nittedal i Akershus til Hansabyen
Bergen. Ganske raskt etablerte han seg med eget firma (1980). Firmaet har
vokst jevnt og trutt og omsetter i dag for noe i underkant av 25 mkr.)
Enklte år tar han med seg alle ansatte, inkl.
ledsagere på tur, vi har hørt om turer til Barcelona, Praha. og nå sist
til Danmark hvor vår kollega Lars Aarup (Danske Anlægsgartneres
landsformann) stillet både firma og hus til disposisjon, det ble servert
helgrillet gris og nok å drikke på – og det var masse god dansk
gjestfrihet. Turen var selvsagt vellykket.
Når vi ser ut av vinduet på kontoret til Svein ser
vi utover et hav av brostein – Han har vært i Tyskland og kjøpt en hel
gate, enormt flott brostein, stor er den også – 38 kg veide den største.
Mye av gatelegemet fra Berlin ligger nå i hovedgaten i Voss hvor Svein
Boasson AS har store arbeider i gang. Andre store prosjekter utenbys er
miljøgata i Nordheimsund. Når vi besøkte baroniet rakk vi også en tur
til Husnes for å se på de arbeidene han har utført der.
På kontorveggene rett over skrivebordet henger et
stort hjorteskinn, i følge han selv har han ikke skutt den, kun spist
den! På en annen dominerende veggplass henger et bilde av en seilbåt,
eller heter det skute? Det er
en fransk seilbåt, en Jeanneau 37 Sun Odysse – den ser lekker ut og
inneholder sikker alt som behøves for den store jordomseilingen som Svein
og Mildrid drømmer om, og den skal finne sted innen noen få år
- før lille Sigrid blir skolemoden (Sigrid blir 2 år i desember).
Ifølge Svein er Sigrid allerede nå en meget bestemt dame – hun er enda
mer bestemt enn det Elin var!! (så den arven kan han vanskelig snakke fra
seg. Elin Lerum Boasson har også vært leder av natur og ungdom).
Sigurd er utdannet anleggsgartner-tekniker, pluss
noen fag på Oslo ingeniørskole og noe på NLH på ÅS. Sigurd er det vi
mer etablert vil kalle en oppvakt ungdom og han har nå overtatt en del
ansvar på oppfølging av prosjektene samtidig som de andre
prosjektlederne har fått tildelt større ansvarsområder. Sigurd har
nettopp giftet seg med Ingrid som studerer i Oslo. Sigurd har også egen båt
og den bor han i.
Svein har opprettet et rent vedlikeholdsfirma –
Parkdrift AS - hvor Marianne Aasheim er daglig leder. Dette firmaet går
også meget bra.
Hva gjør Svein når han ikke er på jobb, seiler,
steller Sigrid eller pleier sin kone?
Da er det ikke mye tid tilbake, men de få minuttene
han har bruker han effektivt. Han svømmer en gang i uka, prøver å få
tid til på litt rypejakt på Hardangervidda. Tidligere spilte han Baryton
i Bost (Bønes Old Star team). -
Også lager han av og til mat til Mildrid, mest i helgene, ”min
spesialitet er hjort i rockefortsaus. Faktisk har jeg og Jan Inge Askeland
gått på kurs i tilbereding av fransk selskapsmat – så dette kan vi!
Og så er jeg med i Rotary, det trives jeg med”
Så tar vi et par standardspørsmål. ”Hva leser du
av bøker”, her svarer alle: ”Alt for lite”, og det svarer Svein også
: ”Altfor lite, men jeg kjøper mye bøker. Jeg har akkurat ferdig med
Bokhandleren i Kabul. Jeg har kommet gjennom de siste bøkene til Gunnar
Stålesen med Varg Veum, ellers blir det selvsagt mye aviser, og
fagblader.”
”Hvorfor ble du anleggsgartner? ” ”Det bare ble sånn! Svein
er opprinnelig odelsgutt, men innså tidlig at det var lite fremtid i det
faget. Han hadde først tenkt å bli møbelsnekker, men tok et år på
gartnerskole og da gikk det som det gikk
”og jeg har ikke angret en dag på at jeg ble anleggsgartner og
hvis jeg skulle finne på å angre - så er det for sent nå.”
” Jeg tror bestemt at anleggsgartneryrket har en
stor og lys fremtid, sett på bakgrunn av de siste års enorme utvikling
av bransjen. Se bare på Statens vegvesen. Før var de negative til alt
som hadde med vårt fag å gjøre, nå oppsker de oss og gjør det samme
som oss. De er til og med på fagturer som har med brostein å gjøre, det
kaller jeg fremskritt.
Jeg tror det blir flere større bedrifter i tiden
fremover og store arbeidsoppgaver venter oss i denne byen. Dersom
bytrikken nå skal ”innføres” igjen i Bergen vil det måtte
opparbeides holdeplasser og nye gang- og sykkelstier og slikt blir det mye
arbeide av”.
Svein hater å tape - spesielt anbudskonkurranser med
en som er mye billiger og at dette går på kvaliteten på det gjennomførte
prosjektet. ”Å tape anbud med små marginer er bare moro” sier han.
(kanskje har ikke er helt ærlig nå?)
Svein har jeg lært å kjenne gjennom mange år. Han
var vår landsformann i fem år før Steinar overtok formannsklubben. Jeg
kjenner Svein som en svært trivelig og kunnskapsrik person, i tillegg til
å være snill og omsorgsfull kan ham også være litt sær og henger seg
av og til opp i detaljer, men det er vel slik han får til nærmest
perfekt utførte arbeider. Når han blir irritert snakker han lavt, nesten
uforståelig for oss, bortsett fra at vi skjønner at nå må vi passe
oss.
Nok om ros og ris, tiden går fort og vi må avgårde
til baroniet. Vi slenger oss inn i pick-up’en og setter kursen mot
Rosendal. På lasteplanet har vi surret fast et strømaggregat som skal
til Nordheimsund og bak baksetet ligger vinkelslipere, mureskjeer og mye
annet nyttig og nødvendig verktøy. På de smale, svingete vestlandsveier
og på fergeturene får vi tid til å prate og hygge oss.
Jeg takker Svein
for noen utbytterike dager og ser frem til å komme på årsmøtet i
Region Vest i begynnelsen av desember. |
